Kan velferdsstaten fri oss fra alle bekymringer?

“When the freedom they wished for most was freedom from responsibility, then Athens ceased to be free and was never free again.”

Dette sitatet er hentet fra Edith Hamilton, klassisk forfatter og ekspert på antikkens Hellas og Gresk filosofi og mytologi.

Har vi de samme tankene i dag? Tror vi at velferdsstaten er i stand til å ordne alt for oss, og at vi ikke trenger å bekymre oss for andres ve og vel? Higer vi etter frihet fra å forholde oss til andre menneskers utfordringer og  problemer? Tenker vi «vi har jo staten som tar seg av dem, det er jo derfor vi betaler skatt».

Athenernes frie samfunn falt etter at denne type tankegang fikk slå rot, fordi de fokuserte mer på sikkerhet og komfort enn frihet.

Tror det er en del vi i dag kan lære av å se hvordan en så stor nasjon falt fra frihet til undertrykkelse.

 

Publisert i Samfunn | Tagget med , , | Skriv en kommentar

Testet: Meniskoperasjon på Dagkirurgisk enhet, Kongsberg Sykehus

Bilde av operert kne med bandasje

Det opererte kneet i hvilestilling på sofaen

Det meste kan testes, og i dag har jeg testet kikkhullsoperasjon av kne, eller Arthroscopy som det heter på fagspråket, på Kongsberg Sykehus. Resultat? 5 av 6 stjerner (eller kanskje bandasjer er mer passende?)

Kort fortalt utføres en kikkhullsoperasjon av menisken ved at de fører en tynn fiberoptikk inn i kneet som deretter kobles til et kamera. Ved hjelp av det de ser på kameraet lager de ennå et hull hvor de fører inn instrumenter og fjerner det som må vekk eller fikses på.

Nå kan ikke jeg uttale meg så mye om det operasjonsmessige, men konstaterer fornøyd at begge ben er i god behold etter inngrepet.

Testen derimot går på møtet med sykehuset og de som jobber der, siden det er avgjørende for min opplevelse av operasjonen.

Jeg bestemte meg for å gå litt vitenskaplig til verks og definerte tre områder jeg ville måle:

  1. Hvordan jeg ble mottatt
  2. Informasjon og forberedelse til operasjon
  3. Informasjon og oppfølging etter operasjon

1: Hvordan jeg ble mottatt

Etter en kort togreise og en liten spasertur ankom jeg Dagkirurgisk enhet en tanke nedsløvet etter å ha tatt diverse smertestillende før avreise. På forhånd hadde jeg mottatt resept på diverse preparater og beskrivelse av hva jeg skulle ta før avreise hjemmefra.

Ved ankomst ble jeg dobbeltsjekket at jeg virkelig var meg (det hadde vært dumt hvis jeg var en annen og ble tatt for å være meg…) og deretter plassert i en sofa. Der ventet jeg cirka en time før det skjedde noe mer. En times venting trekker litt ned, men dagens aviser og iPhone gjorde at tiden gikk rimelig fort.

Deretter skjedde ting i rask rekkefølge. Jeg ble hentet av kirurgen, som igjen dobbeltsjekket at jeg var meg, og han forklarte inngrepet samt lagde tusjmerke på det kneet vi var enige om skulle opereres. Hadde jo vært litt dumt å operere feil kne.

Anestesilegen var den neste jeg snakket med. Han sjekket at jeg hadde tatt pillene jeg skulle på morgenen og forklarte hvordan jeg skulle bli dopet ned under operasjonen, samt gikk gjennom hvordan jeg skulle bruke smertestillende i dagene etter operasjonen.

Herfra var det inn i garderoben, av med klær og deretter videre iført underbukse og en lekker blå sykehustrøye. Var veldig fornøyd med min nyinnkjøpte bokser for anledningen som helt tilfeldig hadde samme farge som sykehustrøya. Det er viktig å se bra ut selv på operasjonsbordet!

2: Informasjon og forberedelse til operasjon

Godt plassert på operasjonsbordet fikk jeg to tepper over meg for å holde meg varm. Teppene var til og med varme. De har eget varmeskap som teppene ligger i før de blir tatt i bruk. For de som er litt nervøse før operasjon gir nok dette en lun og trygg følelse. En definitiv pluss for dette.

Som forberedelse til operasjonen ble det her satt veneflon i armen for narkose og diverse måleutstyr for å sjekke at alt var bra med meg under inngrepet. Ekstra pluss her også for at alle som plasserte utstyr på meg håndhilste, sa navnet sitt og forklarte hva de skulle gjøre og hvorfor.

Jeg har aldri vært i full narkose før og gledet meg litt til å oppleve det. Da anestesisykepleieren sa at hun skrudde på narkosen tenkte jeg at jeg skulle se hvor lenge jeg klarte å holde meg våken. Det ble ikke lenge. Etter noen få sekunder kjente jeg at jeg ble litt svimmel, og før jeg rakk å tenke noe særlig mer var det neste jeg hørte «da kan du våkne opp, vi er ferdig».

3: Informasjon og oppfølging etter operasjon

Etter å ha ligget en stund og strevd med å åpne øynene fikk jeg tilbud om vann, og etterhvert litt mat. Det var veldig greit siden jeg ikke hadde spist siden kvelden før.

Kirurgen kom etter en liten stund og forklarte hvordan operasjonen hadde gått, og at alt var fikset og så bra ut.

Deretter var det på med egne klær igjen og krykkegang til ventestua hvor jeg ble plassert i en behagelig stressless med puff til å hvile det opererte benet på. Der satt jeg og så på en episode av den gaaamle westernserien Bonanza (glad det ikke var der jeg skulle opereres i kneet…).

Det siste som skjedde var at en ny hyggelig sykepleier kom og fjernet veneflonen fra armen min, jeg fikk med meg alle papirer jeg skulle ha og beskjed om at jeg kunne reise hjem når jeg ønsket.

Det tok cirka 4 timer fra jeg kom til jeg var klar til å reise hjem, inkludert timen jeg måtte vente etter ankomst. Alt i alt gikk det dermed veldig raskt og effektivt, og hyggelige leger og sykepleiere gjorde oppholdet til en fornøyelse.

Konklusjon

Et lite trekk for venting på begynnelsen gir 5 av 6 stjerner. En god totalopplevelse jeg trygt kan anbefale til alle som ønsker å føle seg trygg og godt ivaretatt i forbindelse med enkle operasjoner.

 

Publisert i Dagligliv | Tagget med , , , , | Skriv en kommentar

Jesus døde for våre synder

Statue av Jesus Kristus

Foto: More Good Foundation (klikk på bilde for å se originalen)

Einar Gelius skriver i sin kronikk i VG den 4. april at Jesus ikke døde for våre synder. Som støtte for dette henviser han til Lukas 17:21 hvor det blant annet står «For se, Guds rike er inne i dere», samt til uttalelser av blant annet Helge Hognstad som «ikke knytter prinsippene rundt nåde og tilgivelse til Jesu død på korset».

Hvis vi ser nærmere etter i skriftene angående dette, finner vi raskt ut at Jesus faktisk sonet for våre synder og at hans død var en del av sonofferet han utførte.

Jesu Kristi forsoning kan deles i tre

  1. Han påtar seg våre synder i Getsemane før han blir arrestert (Lukas 22:39-46)
  2. Han gir sitt liv frivillig på korset (Lukas 23:46)
  3. Han overvinner døden og gir dermed udødelighet som gave til alle mennesker (Lukas 24:1-7)

Allerede lenge før Jesus blir født profeteres det om hans død og hva han skal utrette mens han lever på jorden. I Jesaja kapittel 53 gir disse versene oss viktig kunnskap om dette:

vers 5: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

vers 6: Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

vers 11: Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.

I Paulus 1. brev til Korinterne er han veldig klar på viktigheten av at Jesus ga sitt liv, overvant døden, og gjennom det ga alle mennesker udødelighet.

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus (1. Korinter 15:22)

Videre finnes det mange eksempler på at Jesus Kristus soner for våre synder, her er noen aktuelle skriftsteder:

  • For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse (Matteus 26:22, Jesus innstifter nattverden)
  • Jeg vil gi mitt kjød for verdens liv (Johannes 6:51, Jesus underviser om hva hans oppgaver er)
  • Jeg er oppstandelsen og livet (Johannes 11:25, Jesus underviser Marta)
  • Jesu Kristi blod renser oss fra all synd (1. Johannes 1:7)

At Jesus ble korsfestet på grunn av at han var et politisk «problem» og utfordret maktbalansen er ikke vanskelig å se ut i fra skriftene, men det var ikke tilfeldig og det var ikke uten grunn.

Jesus Kristus døde som en del av forsoningen, men det viktigste vi feirer med påsken er at han oppstod igjen. Det er det gode budskapet!

Publisert i Religion | Tagget med , , , | 2 kommentarer

Det farlige anonyme nettet

Det er ikke de anonyme kommentarene og uttalelsene på nett som er farlige. De farlige er de vi aldri ser.

Janne Haaland Matlary har i dag et innlegg i Dagens Næringsliv (papirutgaven) om terrorangrepet på Utøya og i Oslo med tittelen «En indre fiende». Her kommer hun inn på hva vi må gjøre framover for å hindre, så langt det er mulig, at slike ting skjer igjen.

Som en av grunnene til at terrorangrepet skjedde trekker hun frem muligheten til anonymt å ytre seg på nett:

«Uten å være ekspert på internetts innvirkning på mislykkede og isolerte mennesker, virker det klart at den offentlige kloakk som har gjenoppstått i våre samfunn på ekstreme, anonyme nettsamfunn er en årsak til at mennesker radikaliseres og til
og med lager sin egen virtuelle verden. Kontakt ansikt til ansikt
fordrer relasjon og kommunikasjon, og sperrer mot hatefull
kommunikasjon inntrer.»

Hun hevder også at ved å fjerne muligheten for å være anonym på nett så vil det «sivilisere nettet til saklighet og respekt».

Det finnes flere gode grunner til at det i et fritt samfunn bør være mulig å opptre anonymt på nett.

En viktig  grunn er muligheten som varslere, dissidenter og motkrefter til makten bør ha til å kunne uttale seg uten frykt for represalier eller overvåking. Jon Wessel-Aas forklarer dette godt i sin artikkel «Anonymitet på nett – kort og enkelt». Maria Gjerpe tar også opp viktigheten av dette på sin blogg med innlegget «Retten til anonymitet».

Det er interessant at Matlary i en tidligere kommentar i Aftenposten under tittelen «Fra revolusjon til demokrati i Midtøsten?» skriver at «Internett gjør kunnskap om undertrykkelsen og mobilisering mulig». I Tunisia, som hun viser til i innlegget, trosset en hard kjerne av aktivister all overvåking og publiserte informasjon og mobiliserte ved hjelp av sosiale medier. Mange ønsket å videreformidle videoene og informasjonen som ble lagt ut, men turte ikke i frykt for represalier ( se «How Tunisia’s revolution began»). Er det slik vi ønsker å ha det i vårt samfunn?

En annen gruppe er mindreårige. De bør kunne være på nett uten mulighet for at alle og enhver skal vite hvem de er og hvor de bor. Det er en beskyttelse i forhold til mennesker som ikke har gode intensjoner. Et annet element er barn som er i en vanskelig situasjon hvor nettet kanskje er eneste muligheten til å rådføre seg for hjelp. Den muligheten vil bli vanskelig å bruke hvis full identifikasjon kreves overalt.

Jeg tror en bedre strategi for å møte ekstreme meninger er motargumenter og etterprøving av påstander. Hvis flere imøtegår det ekstreme på sak og ikke på person vil svakhetene i argumentene bli tydelige for alle. Det å se en slik argumentasjon vil også være positivt for andre som er nysgjerrige, men som ikke skriver innlegg selv. De får da se flere sider av saken,  og kan se svakheter i de ekstremistiske argumentene.

I eventyrene så sprekker trollene når de blir utsatt for dagslys. Sånn er det på nett også. Ekstreme argumenter sprekker når dagslyset, i form av motargumenter, treffer dem. Uansett om trollene er identifiserte eller anonyme.

Publisert i Samfunn | Tagget med , , | 8 kommentarer

Holder du det annonsen din lover?

Hvis du er som meg, så er noe av det verste du vet å bli lovet en ting og deretter få noe helt annet. På web opplever jeg ofte akkurat det. Som oftest i form av en lenke som lover noe, men som gir noe helt annet når jeg klikker på den.

Et eksempel på dette er en av annonsene Groupon kjører på Google når du søker etter kontaktlinser. Annonsen jeg klikket på var denne:

Annonse med tilbud på kontaktlinser fra Groupon på Google

Budskapet er ganske klart: Spar 70% på kontaktlinser hos Groupon.

Når jeg klikker på annonsen kommer jeg til denne landingssiden:

Bilde av landingsside på Groupon for kontaktlinseannonse

Det er kanskje ikke akkurat det jeg hadde forventet, men utifra bildet av hun som tar på seg kontaktlinser ser det jo fortsatt ut til at jeg er på rett vei. Den eneste muligheten for å komme videre er å velge en by og skrive inn e-postadressen, så jeg forsøker det.

Jeg kommer da til denne siden:

Bilde av side på Groupon som bekrefter påmelding til nyhetsbrev

Hmm, plutselig er alle henvisninger til kontaktlinser forsvunnet. Jeg har tydeligvis meldt meg på Groupons nyhetsbrev for «dealer» i Drammen, men det kom ikke særlig tydelig frem på siden hvor jeg la inn e-postadresse og valgte by. Knappen jeg klikket på der hadde teksten «Vis dealer», og sa ingenting om påmelding til nyhetsbrev.

Så utifra annonsen som lovet meg 70% rabatt på kontaktlinser endte jeg opp med et nyhetsbrev jeg egentlig ikke hadde noe ønske om å melde meg på, og ingen tilbud på linser. Kjipt for meg, men et godt eksempel på hvordan man ikke bør behandle potensielle kunder som klikker på annonsene dine.

Hva synes du om denne måten å bruke annonser på? Er det greit, eller er det bare negativt?

Publisert i Web | Tagget med , , , , | Skriv en kommentar