Det er ikke de anonyme kommentarene og uttalelsene på nett som er farlige. De farlige er de vi aldri ser.
Janne Haaland Matlary har i dag et innlegg i Dagens Næringsliv (papirutgaven) om terrorangrepet på Utøya og i Oslo med tittelen “En indre fiende”. Her kommer hun inn på hva vi må gjøre framover for å hindre, så langt det er mulig, at slike ting skjer igjen.
Som en av grunnene til at terrorangrepet skjedde trekker hun frem muligheten til anonymt å ytre seg på nett:
“Uten å være ekspert på internetts innvirkning på mislykkede og isolerte mennesker, virker det klart at den offentlige kloakk som har gjenoppstått i våre samfunn på ekstreme, anonyme nettsamfunn er en årsak til at mennesker radikaliseres og til
og med lager sin egen virtuelle verden. Kontakt ansikt til ansikt
fordrer relasjon og kommunikasjon, og sperrer mot hatefull
kommunikasjon inntrer.”
Hun hevder også at ved å fjerne muligheten for å være anonym på nett så vil det “sivilisere nettet til saklighet og respekt”.
Det finnes flere gode grunner til at det i et fritt samfunn bør være mulig å opptre anonymt på nett.
En viktig grunn er muligheten som varslere, dissidenter og motkrefter til makten bør ha til å kunne uttale seg uten frykt for represalier eller overvåking. Jon Wessel-Aas forklarer dette godt i sin artikkel “Anonymitet på nett – kort og enkelt”. Maria Gjerpe tar også opp viktigheten av dette på sin blogg med innlegget “Retten til anonymitet”.
Det er interessant at Matlary i en tidligere kommentar i Aftenposten under tittelen “Fra revolusjon til demokrati i Midtøsten?” skriver at “Internett gjør kunnskap om undertrykkelsen og mobilisering mulig”. I Tunisia, som hun viser til i innlegget, trosset en hard kjerne av aktivister all overvåking og publiserte informasjon og mobiliserte ved hjelp av sosiale medier. Mange ønsket å videreformidle videoene og informasjonen som ble lagt ut, men turte ikke i frykt for represalier ( se “How Tunisia’s revolution began”). Er det slik vi ønsker å ha det i vårt samfunn?
En annen gruppe er mindreårige. De bør kunne være på nett uten mulighet for at alle og enhver skal vite hvem de er og hvor de bor. Det er en beskyttelse i forhold til mennesker som ikke har gode intensjoner. Et annet element er barn som er i en vanskelig situasjon hvor nettet kanskje er eneste muligheten til å rådføre seg for hjelp. Den muligheten vil bli vanskelig å bruke hvis full identifikasjon kreves overalt.
Jeg tror en bedre strategi for å møte ekstreme meninger er motargumenter og etterprøving av påstander. Hvis flere imøtegår det ekstreme på sak og ikke på person vil svakhetene i argumentene bli tydelige for alle. Det å se en slik argumentasjon vil også være positivt for andre som er nysgjerrige, men som ikke skriver innlegg selv. De får da se flere sider av saken, og kan se svakheter i de ekstremistiske argumentene.
I eventyrene så sprekker trollene når de blir utsatt for dagslys. Sånn er det på nett også. Ekstreme argumenter sprekker når dagslyset, i form av motargumenter, treffer dem. Uansett om trollene er identifiserte eller anonyme.
